www.detnapper.com
Om ørret, fluer, sluk og slikt

Startsiden

Ørret over kiloen
  -4 kg + 1 kg Sjøørret (2014)
  -1,8 kg Vestfjellørret (2009)
  -1,75 kg Tinnelvørret (2003)
  -1,6 kg Lågenørret (2007)
  -1,55 kg Vestfjellørret (1998)
  -1,5 kg Vestfjellørret (2014)
  -1,5 kg Viddaørret (2011)
  -1,4 kg Vestfjellørret (2004)
  -1,35 kg Viddaørret (2006)
  -1,27 kg Viddaørret (2008)
  -1,25 kg Sjøørret (2015)
  -1,2 kg Viddaørret (2007)
  -2x1,2 kg Viddaørret (2010)
  -3x1,1 kg Telemarksørret (2009)

Flerdagsturer:
  -Bremafoten (jul/aug 1999)
  -Gjuvsjåen/Kvenna (aug 2000)
  -Reksjå/Tinnelva (2001)
  -Geitsjøen (aug 2004)
  -Lågen/Tuva (jul 2006)
  -Hardangervidda øst (jul 2007)
  -Hardangervidda øst (aug 2007)
  -Hardangervidda øst (jul 2008)
  -Telemark vest (jul 2009)
  -Gausdal Vestfjell (jul 2010)
  -Hardangervidda øst (aug 2010)
  -Hardangervidda øst (aug 2011)
  -Rendalen (aug 2011)
  -Hardangervidda øst (jul 2012)
  -Etnedal/Spåtind (aug 2012)
  -Synnfjell (jun/jul 2013)
  -Femundselva (jun 2014)
  -Valdres/Frya (jun 2015)

Årets småturrapporter (Oppdateres ikke)
Enkle fisketips (Oppdateres ikke)

Sen snøsmelting i fjellet ga endret turmål. Valdres viste seg fra sin beste side og Frya leverte sånn passe

26-28/6 2015

Egentlig hadde jeg lyst til å dra til Hardangervidda igjen. To ting jobbet imot dette: fiskekompisen kunne bare bli med i helgen så tid var mangelvare, og Vidda var fremdeles full av snø! Alternativet måtte derfor bli nærmere (uten krav til lang gåtur) og litt mer lavereliggende.

Et aktuelt alternativ var Tisleia i Valdres. Vi ble ikke helt kloke på det vi fant på nett, men hadde likevel lyst til å prøve. Nå ble det ikke slik likevel. Ikke på grunn av enkelte meldinger om småfisk, eller de nyinnførte fluesonene med regler jeg klarer meg godt uten, men også her pga den sene snøsmeltingen. Demningen i Tisleifjorden ble holdt igjen for å fylle opp, og Tisleia ble kun tilgodesett med minstevannføring.

Alternativet var dog ikke så langt unna. En av tilførselselvene til fjorden er Frya. På kartet så denne ganske så fin ut, med god blanding av kulper og stryk, så valget falt på denne. I nærheten fantes også vann og andre elvestubber, som alternativer og til utforsking.

Vi ankom Frya etter tvilsom kartlesing og brukte litt tid på å finne teltplass. Målet er å komme nært kulpen vi ønsker å fiske i, og samtidig helst ikke ha bilen 'i hagen'. Faktisk er dette litt vrient. Frya har vei tett ved, og terrenget byr ikke på uendelig med teltplasser utenfor vei. Første natten ble derfor bil og telt naboer på en stor slette et stykke ned mot fjorden.

Første kvelden fisket vi i den nedre delen og i innløpet i fjorden. Her var det klassisk månelandskap pga den lave vannstanden. Elva gikk ganske stri så det var god strøm i innoset. Arnt Ove kroket en kvartkilos her nede. Jeg gikk raskt opp igjen for å friste fisken i strykene med mark. Det klarte jeg dårlig.

Morgenen etter våknet vi til strålende vær og etter litt rekognosering fant jeg hvor vi skulle ha satt opp teltet. Det er et par finfine kulper i elva, og med skohorn går det an å få inn teltet på bredden ved en av disse. De tidligere morgentimer ble brukt til å bli bedre kjent med kulpene. Jeg trålte gjennom den nederste kulpen med bunnmeite og hadde på noen mindre fisk, men ingen av de jeg hadde bestilt. Vakingen var ikke kommet igang, så tørrflua fikk vente.

Etter frokosten gikk jeg opp til kulp nr 2, som jeg ble veldig glad i. Idyllisk og vakker, samt med stort potensiale. Her er jeg sikker på at det kan stå kilosfisk, uten at vi fikk bekreftet det på vår tur. Med den strie strømmen var svingen i kulpen noe vanskelig å håndtere. Med vading gikk det dog greit med frilinemeite, men å få lange flyt med tørrflua var vrient. Ingen fisk hadde vist seg oppe enn så lenge, så marken fikk prioritet. Som vanlig ga det også resultater. Jeg fikk et par fisk på inntil 400 gram i kulpen, hvorav en ble med til lunsj.

Det var helt tydelig at kulpen trengte hvile mellom slagene, for det var stort sett alltid helt i starten av fiskingen jeg fikk napp. Kulpen var ikke stor, og et stadig besøk av drivende agn, søkke og snøre gjorde sitt. Pauser ble derfor en viktig greie her. Det jeg var mest fornøyd med var at jeg endelig også fikk tilslag på flua. I den vriene strømmen fikk jeg til et fint flyt, og ble overrasket av en fisk som supte i seg biffen jeg serverte. Daddy-long-legs be valgt pga null vaking og blindfiske. Tilslaget var faktisk helt greit og jeg kjente hvordan kroken nesten fikk hold, men dessverre glapp. Likevel, jeg hadde fått en til å ta, og det var nok der og da.

Utover dagen mistet vi trua på at vakingen skulle komme igang. Ikke vet jeg om det var vanntemperaturen som dempet stemningen, men faktum var at det knapt vaket i det hele tatt mens vi var ved elva, selv med strålende temperaturer i lufta. Kan hende smeltevannet gjorde sitt. Ihvertfall ble vi litt lei av nærområdet og søkte alternativer på kartet. Det fant vi også, så vi pakket sakene og rullet igang Volvoen.

Det første stedet vi hadde sett for oss var ikke helt som forventet. Med håp om åpent lende og fjellføre ble vi skuffet av et dalføre med fine fjell rundt, men med tett skog rundt vann og elv. Dessverre var det allerede godt med folk og biler i området også, så vi fortsatte søket. Folk var det forøvrig godt med overalt i området, noe mange grusveier må ta 'æren' for.

Til slutt havnet vi i et vann i samme kortområde som vi allerede var dekket for, og vi brukte et par timer av kvelden på å kaste oss rundt med skjesluk og et par flueforsøk. Heller ikke her var det tegn på vak. Jeg fikk et par stekefisk i ene enden av vannet, som alle så ut som var støpt i samme form, men ellers ble vi heller ikke heltent nok til å sette leir.

Vi endte derfor lørdagen tilbake i elva med teltet i nettopp det hullet på bredden jeg hadde funnet tidligere på morgenen. Litt fjellfølelse, uten bilen ved siden av teltet, fikk vi da ihvertfall.

Søndagen ble vi i kulpene våre hele dagen. Igjen ga marken uttelling i den øvre kulpen, med største fisk på nesten 600 gram. Denne var svært sprek og i super kondisjon. Kjøttet var knallrødt og supergodt, selvfølgelig!

Igjen uteble vakingen nesten helt. Riktignok var det noen få som viste seg i den tiltagende vannføringen, noe som også ga meg vann på mølla. Fluestanga fikk forkjørsrett i kulpen i lengre perioder. Noen virkelig spennende øyeblikk hadde jeg. Først var en fisk oppe og inspiserte min døgnflue i et lengre flyt, men uten å ta. Å se en fin ørret henge under flua i hva som kjennes som en evighet, øker pulsen raskt. Så også med den største og fineste jeg så, som vaket midt uti stristrømmen. Jeg sto på riktig plass, og fikk lagt flua over vaket flere ganger, men uten hell. Dog fikk jeg en til å ta, men det så jeg for sent da bølgene i strømmen kamuflerte vaket, og tilslaget kom for sent.

Alt i alt var vi mest skuffet over den totale mangelen på overflateaktivitet; altså en variabel, samt at fjellet virket overbefolket og med mye hytter, veier og folk; trolig en konstant. Ellers var elva fin, og jeg er sikker på at den kan levere langt mer enn vi fikk av fisk.

Kulp

En fisk i hånden...

Teltplass

Snart i håven

I håven

Snart middag

Nydelige fileter