Kilosørret for fjerde Hardangerviddatur på rad!

3-6/7-2008

Turen i år vil huskes for et merkverdig fravær av vaking og tørrfluefiske, samt selvfølgelig gromfisken på 1270 gram som virkelig satte et verdig punktum, og det i siste liten.

Vi hadde tatt sikte på et av de områdene jeg har vært for en tid tilbake, men samtidig ta sikte på å prøve nye muligheter. Vi dro fra Oslo i to-tiden på torsdagen, og hadde som mål å ha teltet oppe i 10-tiden. Dette holdt nesten. Vi ramlet møre og slitne ned i soveposene rundt halv tolv etter mer enn tre timers gange i solid sommertemperatur.

Fredag 4/7

Fredagen våknet jeg godt utvilt i strålende solskinn. Fjellet viste seg virkelig fra sin beste side, og fluestanga ble kjapt montert. Med et kobbel med døgnfluer på teltet var det åpenbart hva dagen ville bringe. Eller...

Dessverre ble realiteten noe helt annet. Været var perfekt, vinden var helt grei, vannstanden var perfekt, temperaturen både i vannet og i luften var perfekt, døgnfluene var rundt oss, og likevel - knapt et vak var å se noe sted! Dette vedvarte dessverre hele dagen, og hele resten av turen. Dette var definitivt en av de greiene som gjør fiskerlivet til en variert og uforståelig greie, og som gjør at ting selvfølgelig aldri blir forutsigbart og kjedelig.

Så, hva gjør man da? Setter fra seg fluestanga og monterer lettspinnstanga naturligvis.

I området vi var er det mulighet for å fiske både i rennende og stille vann. Jeg startet med sistnevnte og kylte en 12 grams god gammel Spesial så langt 9-fotern maktet. Etter 37 runder med sveiven og 12 meter fra land ble det bråbrems, og ikke lenge etterpå lå førstemann i håven. 490 gram nydelig ørret på første kastet la ingen demper på forventningene videre.

Uten videre resultater i vannet pakket jeg meg videre til en av de nærliggende kulpene jeg vet kan huse fin ørret. Kulpen byr på kraftig strøm og dypt vann, så det gjelder å lade med mark og et par store splitthagl. Jeg kaster alltid lett oppstrøms og lar strømmen drive agnet over bunnen. Står det ørret her, og de ikke har blitt forstyrret nylig, skal det mye til at de ikke tar på et av de første kastene. Det skjedde også nå.

I løpet av kort tid hadde jeg nok en halvkilosfisk på land (520 gram) og lunsjen var sikret. Nok en fin fisk ble landet like etterpå. Denne var litt større enn de to foregående - jeg tipper på 600 gram, men den fikk svømme videre. Jeg var meget fornøyd med tre superfine fisk rundt halvkiloen allerede før lunsj den første dagen, og jeg hadde nå enda bedre tro på fortsettelsen.

Så ble det bråbrems! Ikke i den forstand at vi ikke fikk fisk, men det er nå engang de store man er på jakt etter. Fra etter lunsj fredag til Fisken med stor F tok ved lunsjtider søndag, hadde jeg ikke føling med noen fisk over 350 gram. Det ble riktignok en god del av de under, men jeg begynner i stadig sterkere grad å merke at jeg vet det finnes kilosfisk der ute, og at jeg har erfart at de er mulige å ta. Blitt lettere blasert kan du godt si.

Fredag kveld var nydelig (bortsett fra mangelen på vak)!

Lørdag 5/7

Lørdagen våknet vi til nok en solfylt morgen. Kort fortalt gikk vi et par kilometer fra campen for å prøve lykken andre steder. Resultatet ble som allerede beskrevet: Mange napp og fisk fra 150 - 350 gram som stort sett fikk svømme videre. Jeg fikk faktisk også fisk på diverse flueting som ble utprøvet i ren desperasjon, men alle disse ville passet bedre i en Bjellands-boks.

Vi var tilbake ved teltet utpå ettermiddagen litt mer solbrente enn da vi dro ut. Resten av dagen og kvelden ble brukt til å fortsette jakten på det vi visste kunne skje.

Kvelden var igjen aldeles praktfull, og med de fluepartiene som dette området kan by på var det aldeles tragisk at vakene fremdeles glimret med sine fravær. Stekefisken fortsatte å smake på marken og metallet vi serverte, så arbeidsløse var vi heldigvis ikke.

Søndag 6/7

Søndagen var det spådd dårlig vær fra og med lunsjtider. Vi hadde planlagt å flytte teltet nærmere sivilisasjonen, og kanskje telte en natt til lenger ned. Vi spiste derfor en tidlig frokost (mer stekt ørret), pakket snippsekken og vendte nesen østover. Etter en stund passerte vi et veldig fint område der det passet ekstremt godt å ta pause. Ikke bare fordi vi begynte å bli slitne, men fordi dette området kan huse grom fisk.

Igjen startet jeg med marken, og hadde tidlig kontakt med en OK fisk. Da den plutselig slapp, og jeg fikk se at det faktisk var krokknuten som var gått opp ble jeg passe lang i maska. Jeg pleier å være veldig nøye med slikt, og jeg kan vel ikke huske at dette har skjedd meg før. Neste knute ble nå knytt med stor varsomhet og med skikkelig etterkontroll. Godt for meg, skulle det vise seg!

Men, før min nypåknytte markkrok fikk bade, måtte jeg gå noen runder med fluestanga. Det var faktisk en del vaking her nede, og jeg sto vel og lenge med stor tro på resultater før jeg ga opp. Diverse fluebytter senere, og med ett eneste misset tilslag som resultat, gikk jeg tilbake til markstanga.

Så, på første kastet i et litt annet parti enn der jeg hadde forsøkt tidligere, var det noe bortpå. Jeg var ikke helt sikker med en gang, så jeg ventet litt med tilslaget, og da jeg endelig strammet opp var det tungt. I starten trodde jeg riktignok ikke på kilosfisk, da de hyppige rykkene tydet på annet. Men da rykkene gikk over til hissige utras ble det andre boller. Med knuteglippen friskt i minnet, var jeg nå sjeleglad for at jeg hadde fått en advarsel, og at denne knuten nå skulle sitte godt. Det gjorde den. Fisken gikk tungt og kroken satt tydeligvis godt. Innpå 5 minutter må det ha tatt før fisken begynte å modnes for håving. Minst tre forsøk gjorde jeg før den til slutt var sikret, med halesprut og nye snellehvin i mellom. Glede!

Fisken målte strålende 51 cm og veide 1270 gram. Kroken satt ganske riktig langt nede i svelget. Min syvende kilosfisk totalt, og den fjerde på rad fra Hardangervidda var et faktum.

Etter dette var uansett turen en stor suksess, og det gjorde intet at det varslede regnet ankom i store mengder, og at vi pakket sakene rett i bilen og var hjemme i Oslo en dag tidligere enn planlagt.

Hardangervidda i mitt hjerte! I'll be back!