Ny fantastisk fisketur på Hardangervidda ga årets andre kilosfisk.

17-19/8-2007

Oppildnet av den forrige turens suksess måtte jeg bare tilbake! Årets andre viddatur ble derfor lagt til nøyaktig samme plass som sist, og teltpluggene fant sine plasser i omtrent de samme hullene som sist. Riktignok var omgivelsene de samme, men vannstanden var naturligvis radikalt forandret. Der elva gikk stri i starten av juli, var vannføringen kanskje tidelen nå.

Første døgnet fisket jeg i elva rett ved teltet, der jeg på forrige turen landet tre fisker på 480, 550 og 1600 gram på en liten kveldstime. Med lavere vannstand sto nok kompisene nå heller i tilknyttede vann helller enn i elva, og jeg fikk bare småttiser. Største ørreten jeg kroket av og satte tilbake målte 27 cm. Fin stekefisk, men det var bestefedrene deres jeg var ute etter.

Dagen etter skulle turen gå opp på vidda. Jeg ventet på turkompis Arnt-Ove, som kom fra Oslo, og kl 10 var vi på vei. Denne turen har jeg nå tatt en god del ganger, og forventningene var på topp. Etter ca 2 timers gange kommer vi opp på ca 1200 moh, og vidda åpner seg opp. Det er også store muligheter for fangst i de mange hølene og kulpene her oppe. I juli hadde vi kanonfiske en hel dag her oppe.

Det blåste godt, og temperaturen var langt fra sommerlig, men solen viste seg mer og mer og dagen ble etter hvert virkelig fin. Fin skulle den også bli av flere grunner enn været.

Det sto et par karer ved en av de finere kulpene som fortalte at de nå hadde fisket i to døgn, og at de kun hadde fått en fisk. "Vi har prøvd alt", fortalte han som forble fiskeløs. Med min kjennskap til området hadde jeg problemer med å ta dette for god fisk (!), og jeg smilte litt overbærende i skjegget da jeg tok stanga og gikk mot første kulpen.

Denne kulpen hadde gutta (uforklarlig nok) ikke fisket i. Det kreves kun en kort vading over en gren av elva, samt en liten gåtur på 5 minutter før drømmekulpen kommer til syne bak en liten åskam. Jeg hadde fortalt Arnt-Ove om denne, og han hadde gått i forveien mens jeg pratet med gutta. Han hadde dog stoppet i en liten lone nedenfor kulpen, og jeg ble derfor førstemann til å forsøke. Det var fint for meg!

I det første kastet fikk jeg marken til å gå fint langs bunnen av kulpen. Det var relativt kraftig strøm, og marken drev som den skulle. Først merket jeg et par smånapp, som kan ha vært mindre fisk, men snart kunne jeg stramme opp og kjenne noe tyngre. Først trodde jeg ikke det var annet enn en fin stekefisk, men det tok ikke lang tid før en nydelig gulbrun rygg og halefinne brøt overflaten i et heftig slag. Jaggu var det ikke kilosfisk på første kastet!

Jeg måtte jobbe en del for å holde fisken unna vegetasjonen i kanten av hølen, men fisken satt godt og gikk tungt, så kjøringen bød ikke på de store utfordringene. Jeg satt kort og godt og gliste bredt i de minuttene kampen pågikk. Fisken ble etter hvert loset pent og pyntelig over håvkanten. 1,2 kilo og 51 cm med nydelig Hardangerviddaørret kunne føres på konto. For et herlig liv!

Se video av og med lykkelig fisker rett etter landingen [mpeg (4,7 MB)] [wmv (1,2 MB)].

Jeg hadde ventet at Arnt-Ove skulle dukke opp ved hølen under kjøringen, men da han lot vente på seg måtte jeg ta turen ned for å vise fangsten. Jeg tuslet bedagelig ned til der han sto og viste med den største selvfølgelighet frem kilosfisken - sånn bare for å bevise at skrytet mitt om denne plassen hadde rot i virkeligheten.

Vi brukte mye tid i denne kulpen resten av dagen, og Arnt-Ove klokket blant annet inn en finfin 400 grammer tatt på tørrflue med hans lille 3er stang - som står i bue bare det blåser lett bris. 400 gram blir som å kjøre hval, og fyren gliste godt. Jeg fikk også en del flere på marken, men ingen større. Alle forsøk på flue fra min side ble mislykket her, med få tilslag og bomslag på de få.

Jeg fikk dog en fin (på lengde) ørret på stankelbein i kulpen vi vadet over. Den var sikkert 35 cm, men tynn som en flis. Den fikk følgelig svømme videre for å fete seg opp.

Litt senere på ettermiddagen fisket vi en sving og en kulp litt nedenfor. Her er det dypt og med stritt innos. Helt sikkert står det stor og fin fisk her, og vi forsøkte med marken i dypet. Ingen av disse lot seg lure, men jeg fikk en ny finfin 600 grammer i strømmen i svingen - igjen på bunnmeite drivende med strømmen.

En strøken dag ble avsluttet med to timers gange ned igjen, og vi var nede ved teltet i mørket rundt 11-tiden på kvelden. Kvelden og natten ble kald med temperaturer på under 3°C. Jeg angret litt på at vi ikke hadde båret teltet opp slik at natten og morgenen etter kunne vært tilbrakt oppe på vidda. Det gjør vi neste gang.

Dagen etter ble som den første: vi sto til knes i elva og kroket av småfisk som falt for marken på menyen.

Området byr på mange muligheter, og vannføringen har dramatisk innvirkning på hvilken fisk som står på elva. Jeg lærer stadig, og avhengig av nevnte vannføring vil jeg velge hvor ved elva jeg legger teltplassen; nedenfor tregrensa der elva er bred, eller lenger opp ved attraktive kulper og loner der storfisken kan lure også ved lavere vannstand.